Nå har dere vært igjennom et år av RLE og sett mange vinklinger på trosspørsmål. Hvorfor tror du at mennesket har så sterkt behov for å tro? Og hva mener du kan være årsaken til at vi får så mange trosretninger? Hva gjør at den ene trosretningen er ”mer riktig” enn en annen? Trekk gjerne inn eksempler fra det du har lært, bruk også filosofi der det evt. Kan forklare bedre.
Iløpet av dette året har vi lært mye om forskjellige religioner. Vi har sett at mange religioner er helt forskjellige men at de fleste religionene i verden er nesten helt lik, det er bare små forskjeller på hva de tror på og hva religionene går ut på. Såklart er det forskjeller men ifra mitt syns er de små.
Men hvorfor er det sånn at mennesker må ha noe å tro på og hvorfor er det så mange forskjellige religioner i verden?
Hvorfor vi har religioner i verden er ett svar vi aldri nok kommer til å få svar på. Men grunnen til at det finnes religioner i verden og at vi mennesker har så sterk grunn til å tro på er fordi hvis vi ikke hadde hatt noe å leve etter eller sett opp til så hadde vi mennesker ikke hatt en grunn til å leve. For det er håpet eller troen på noe som får oss mennesker til å jobbe på for å nå det. Enten det er at vi vill komme til himmelen hvis vi lever ett snilt og sunt liv eller at vi kommer til helvette så vill mennesket leve ett snilt og sunt liv for å kunne kome til himmelen og paradis. For det er ingen som vil ende opp i helvette. Men da kommer spørsmålet, hva er å leve ett snilt liv. Vil det si at man må leve nøyaktig etter reglene som den religionen man tror på sier? Eller må man gi bort alt man eier til mennesker som trenger det eller må man dedikere livet sitt til å hjelpe andre mennesker? Det er nok ett nytt spørsmål som man aldri får svar på. Det finnes ingen fasit svar som sier hvordan man må leve for å kunne komme til himmelen. Man må rett og slett leve livet sann man vil og håpe på at man er verdig nok til å komme inn i himmelen hvis det er det man tror på.
Teoretisk sett så er jeg kristen siden jeg er medlem av den norske kirken, men det betyr ikke at jeg tror på alt som står i bibelen. Jeg tror at det er en mann som het Jesus og gikk rundt og fortalte om religionen Kristendommen, men mer en det tror jeg ikke på. Jeg tror ikke på at han stod opp fra de døde, jeg tror heller ikke på at det er en gud i himmelen. For hvis det var sann som det sies at det finnes en Gud i himmelen som passet på alle menneskene i verden så ville det ikke ha vært så fæle stormer eller katastrofer rundt om i verden som tok livet til mange mennesker.
Så jeg ser på meg selv som kristen. Jeg er bare kristen ifølge en bok hvor jeg ble registrert når jeg ble døpt.
Men jeg tror på at det er noe som skjer når man dør. For det virker så rart at vi blir født i en verden som er så perfekt til rette lagt for liv som jorden er for å så dø noen år senere og så aldri mer leve. Hva det er som skjer etter livet vet jeg ikke, men jeg tror det er noe som skjer.
søndag 29. mai 2011
Oppgave 3
Bildetolkning:
Velg et bilde fra en av trosretningene vi gikk gjennom i høst/vår og tolk dem etter skjemaet i bokpermen vår. Reflekter også litt rundt hvorfor bilder/kunst har den betydningen den har i ulike religioner. Sammenlikn synet på kunst i to av religionene.
Bakgrunn:
Bildet ble malt av Gerlachus på 1100-tallet og motivet til bildet tilsier at det hører hjemme i kristendommen og siden det er ett glassmaleri er det nok ment til å bli brukt i en kirke.
Motiv og form:
På Bildet så ser man tre men, to av dem er ganske store og får fort oppmerksomheten når man ser bildet. Den tredje mannen er plasser nederst på bildet og han er ganske mindre enn de to andre + at man ser bare halve kroppen hans. Den ene av de to mennene som er størst holder en slange i halen mens den andre mannen har englevinger på ryggen og begge har glorier rundt hodet sitt.
Under de to mennene så er det 4 sauer i en flokk og litt under til venstre er eden to suer, hvor moren mater ungen sin og nederst er den tredje mannen som det ser ut som han står og maler, dette er Gerlaschus som har malt seg inn i bildet selv. Bildet er delt inn i flere rammer som gjør at hvert bilde eller person kommer mer fram. Fargene som går igjen i bildet er rødt, hvit, grønn, full og lyseblå, men hovedfargen er rød. Bildet viser oss historien om Moses og Gud når Gud kontakter Moses gjennom den brennende busken for å få han til å lede Guds folk ut av Egypt.
Sauene som man ser på bildet kan forestille menneskene som han skulle lede. Rammene i bildet får en effekt som gjør at man enkelt ser at det er Gud og Moses som skal være midtpunktet i bildet.
Budskap:
”Den brennende tornebusk” som er tittelen på bildet har mye å si for forståelsen for temaet eller budskapet til bildet siden bildet ikke helt klart viser hva budskapet er. Skriften som går rundt Gerlaschus i en bue er en bønn om at Gud må gi ham en del i det guddommelige lys.
I alle religioner har man bilder eller kunst som man kan knytte til religionen. For eksempel Kristendommen hvor man alltid har bilder av religiøse fortellinger ifra bibelen i kirker. Mennesker har så lenge vi har levd brukt bilder til å utrykke oss eller for å fortelle andre folk noe. Man kan vise andre ved hjelp av bilder hva man føler, eller hva man tror på eller hvordan man tolker forskjellige ting ved å male dem. Det er en måte for folk å utrykke seg på.
I mange religioner så finner man viktige hendelser som blir gjenfortalt eller vist gjennom bilder og kunst, men som oftest hvor symbolene og budskapet blir ”gjemt” og man må studere bildet for å forstå hva budskapet er og hva det betyr. Alle mennesker tolker ting forskjellige, derfor vil man aldri kunne tolke ett bilde likt eller noe annet likt, det kommer helt an på hva man tror på. Men det som er med forskjellige religioner er at selv om alle bruker bilder for å vise viktige hendelser så har alle forskjellige regler for hva som skal vises. I kristendommen så er nesten alltid Gud eller Jesus med på bildene, mens i religionen Islam så er det ikke lovt å framstille Mohammed på ett bilde.
Velg et bilde fra en av trosretningene vi gikk gjennom i høst/vår og tolk dem etter skjemaet i bokpermen vår. Reflekter også litt rundt hvorfor bilder/kunst har den betydningen den har i ulike religioner. Sammenlikn synet på kunst i to av religionene.
Bakgrunn:
Bildet ble malt av Gerlachus på 1100-tallet og motivet til bildet tilsier at det hører hjemme i kristendommen og siden det er ett glassmaleri er det nok ment til å bli brukt i en kirke.
Motiv og form:
På Bildet så ser man tre men, to av dem er ganske store og får fort oppmerksomheten når man ser bildet. Den tredje mannen er plasser nederst på bildet og han er ganske mindre enn de to andre + at man ser bare halve kroppen hans. Den ene av de to mennene som er størst holder en slange i halen mens den andre mannen har englevinger på ryggen og begge har glorier rundt hodet sitt.
Under de to mennene så er det 4 sauer i en flokk og litt under til venstre er eden to suer, hvor moren mater ungen sin og nederst er den tredje mannen som det ser ut som han står og maler, dette er Gerlaschus som har malt seg inn i bildet selv. Bildet er delt inn i flere rammer som gjør at hvert bilde eller person kommer mer fram. Fargene som går igjen i bildet er rødt, hvit, grønn, full og lyseblå, men hovedfargen er rød. Bildet viser oss historien om Moses og Gud når Gud kontakter Moses gjennom den brennende busken for å få han til å lede Guds folk ut av Egypt.
Sauene som man ser på bildet kan forestille menneskene som han skulle lede. Rammene i bildet får en effekt som gjør at man enkelt ser at det er Gud og Moses som skal være midtpunktet i bildet.
Budskap:
”Den brennende tornebusk” som er tittelen på bildet har mye å si for forståelsen for temaet eller budskapet til bildet siden bildet ikke helt klart viser hva budskapet er. Skriften som går rundt Gerlaschus i en bue er en bønn om at Gud må gi ham en del i det guddommelige lys.
I alle religioner har man bilder eller kunst som man kan knytte til religionen. For eksempel Kristendommen hvor man alltid har bilder av religiøse fortellinger ifra bibelen i kirker. Mennesker har så lenge vi har levd brukt bilder til å utrykke oss eller for å fortelle andre folk noe. Man kan vise andre ved hjelp av bilder hva man føler, eller hva man tror på eller hvordan man tolker forskjellige ting ved å male dem. Det er en måte for folk å utrykke seg på.
I mange religioner så finner man viktige hendelser som blir gjenfortalt eller vist gjennom bilder og kunst, men som oftest hvor symbolene og budskapet blir ”gjemt” og man må studere bildet for å forstå hva budskapet er og hva det betyr. Alle mennesker tolker ting forskjellige, derfor vil man aldri kunne tolke ett bilde likt eller noe annet likt, det kommer helt an på hva man tror på. Men det som er med forskjellige religioner er at selv om alle bruker bilder for å vise viktige hendelser så har alle forskjellige regler for hva som skal vises. I kristendommen så er nesten alltid Gud eller Jesus med på bildene, mens i religionen Islam så er det ikke lovt å framstille Mohammed på ett bilde.
Oppgave 2
Samtale mellom Jesus og Mohammed
Visualiser et møte mellom Muhammed og Jesus. Hva tror du at de ville de ha diskutert?
Jesus og Mohammed møter hverandre på trikken inn til Oslo sentrum en varm sommerdag. Jesus og Mohammed er to av verdens mest kjente personer. Jesus som er den kjente frelseren fra kristendommen og profeten Mohammed som er fra Islam.
J = Jesus
M = Mohammed
J: Hei Mohammed, så morsomt å treffe på deg her.
M: Hei Jesus, ja det er virkelig morsomt å møte på deg her.
J: Hvordan går det med deg Mohammed? Skal du inn til sentrum du og?
M: det går bare bra med meg ja, er litt sliten så tenkte meg inn til sentrum for å slappe av litt i parken og kanskje gå meg en tur på bryggen. Hvordan går det med deg da Jesus?
J: Det er jo nettopp det jeg tenkte å gjøre, kanskje ta meg en øl på brygga og nyte livet. Er ganske sliten selv, er jo ikke akkurat verdens enkleste oppgave far gav meg.
M: Kanskje vi skal gå sammen? Det er jo lenge siden vi har snakket sammen så vi kan jo kanskje sette oss ned ved bryggen og snakke sammen over en brus eller en is siden du vet jo at jeg ikke drikker alkohol. Jeg ser den, det tar jo ikke en dag å bringe Gud og menneskene sammen igjen.
J: Ja det hadde vært hyggelig, jeg trenger å tenke på noe annet enn oppgaven min. Vi kan jo sette oss ned og ta en soft is på bryggen?
M: Da sier vi det.
Mohammed og Jesus går av trikken og spaserer bort til akerbrygga i Oslo og finner seg en restaurant hvor de selger is og setter seg ned.
M: Men jeg skjønner virkelig ikke hvordan du holder ut jeg Jesus, du har jo holdt på i ett nå med oppgaven din.
J: jo jeg er enig at det er hardt, men jeg vet at når jeg klarer det så kommer det til å være verdt det. Da kommer det til å være ett paradis på jorden og det er det som gjør at jeg får energi til å fortsette med oppgaven min. Men jeg må innrømme at jeg begynner å bli litt sliten nå, jeg har tross alt holdt på i over 2000 år.
M: ja det er ikke bare å holde på i over 2000 år. Men tar du deg aldri pause eller en ferie for å slappe av?
J: jo såklart gjør jeg det. det er ikke så lenge siden jeg tok meg en ferie til Rhodos hvor jeg lå på stranden i 4 uker og slappet av. Det var deilig det. hmm, hvis jeg husker riktig så var det i 1675 tror jeg og det er vel den eneste ferien jeg har hatt.
M: i 1675?? At du orker Jesus, jeg hadde sikkert tatt meg en ferie hvert år hvis jeg skulle gjort det samme som deg Jesus. Men nå må jeg stikke så du får ha lykke til med oppgaven din, og hvis du er klar for en ny ferie så er det bare å ringe meg så tar vi en ferie sammen og lykke til videre med oppgaven din.
J: Takk skal du ha Mohammed. Jeg skal ha det i bakhodet neste gang jeg trenger en ferie, så snakkes vi vel en eller annen gang.
Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Jesus_Kristus
http://no.wikipedia.org/wiki/Muhammed
Visualiser et møte mellom Muhammed og Jesus. Hva tror du at de ville de ha diskutert?
Jesus og Mohammed møter hverandre på trikken inn til Oslo sentrum en varm sommerdag. Jesus og Mohammed er to av verdens mest kjente personer. Jesus som er den kjente frelseren fra kristendommen og profeten Mohammed som er fra Islam.
J = Jesus
M = Mohammed
J: Hei Mohammed, så morsomt å treffe på deg her.
M: Hei Jesus, ja det er virkelig morsomt å møte på deg her.
J: Hvordan går det med deg Mohammed? Skal du inn til sentrum du og?
M: det går bare bra med meg ja, er litt sliten så tenkte meg inn til sentrum for å slappe av litt i parken og kanskje gå meg en tur på bryggen. Hvordan går det med deg da Jesus?
J: Det er jo nettopp det jeg tenkte å gjøre, kanskje ta meg en øl på brygga og nyte livet. Er ganske sliten selv, er jo ikke akkurat verdens enkleste oppgave far gav meg.
M: Kanskje vi skal gå sammen? Det er jo lenge siden vi har snakket sammen så vi kan jo kanskje sette oss ned ved bryggen og snakke sammen over en brus eller en is siden du vet jo at jeg ikke drikker alkohol. Jeg ser den, det tar jo ikke en dag å bringe Gud og menneskene sammen igjen.
J: Ja det hadde vært hyggelig, jeg trenger å tenke på noe annet enn oppgaven min. Vi kan jo sette oss ned og ta en soft is på bryggen?
M: Da sier vi det.
Mohammed og Jesus går av trikken og spaserer bort til akerbrygga i Oslo og finner seg en restaurant hvor de selger is og setter seg ned.
M: Men jeg skjønner virkelig ikke hvordan du holder ut jeg Jesus, du har jo holdt på i ett nå med oppgaven din.
J: jo jeg er enig at det er hardt, men jeg vet at når jeg klarer det så kommer det til å være verdt det. Da kommer det til å være ett paradis på jorden og det er det som gjør at jeg får energi til å fortsette med oppgaven min. Men jeg må innrømme at jeg begynner å bli litt sliten nå, jeg har tross alt holdt på i over 2000 år.
M: ja det er ikke bare å holde på i over 2000 år. Men tar du deg aldri pause eller en ferie for å slappe av?
J: jo såklart gjør jeg det. det er ikke så lenge siden jeg tok meg en ferie til Rhodos hvor jeg lå på stranden i 4 uker og slappet av. Det var deilig det. hmm, hvis jeg husker riktig så var det i 1675 tror jeg og det er vel den eneste ferien jeg har hatt.
M: i 1675?? At du orker Jesus, jeg hadde sikkert tatt meg en ferie hvert år hvis jeg skulle gjort det samme som deg Jesus. Men nå må jeg stikke så du får ha lykke til med oppgaven din, og hvis du er klar for en ny ferie så er det bare å ringe meg så tar vi en ferie sammen og lykke til videre med oppgaven din.
J: Takk skal du ha Mohammed. Jeg skal ha det i bakhodet neste gang jeg trenger en ferie, så snakkes vi vel en eller annen gang.
Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Jesus_Kristus
http://no.wikipedia.org/wiki/Muhammed
torsdag 20. januar 2011
oppgave 1:
Når man ser på filmer, tegneserier og bøker idag så finner vi fantasy overalt.
Ikke er film, tegneserier eller bøker en religion som man kan søke trøst hos, eller kan man?
I dagens moderne samfunn så er det sikkert flere mennesker som ikke tror på en religion, men de trenger fortsatt noe og tro på. Da kan fantasy i film, bøker eller tegneserier hjelpe dem. Der kan man leve seg inn i handlingen som skjer i filmen, boka eller tegneserien. Vis man lever seg inn i fortellingen til en film, bok eller tegneserie så kan man skape sitt eget "univers" som gjør at man blir lykkelig og vis man da kanskje har problemer i den virkelige verden så kanskje dette hjelper mot problemene man da kanskje har.
Ikke er film, tegneserier eller bøker en religion som man kan søke trøst hos, eller kan man?
I dagens moderne samfunn så er det sikkert flere mennesker som ikke tror på en religion, men de trenger fortsatt noe og tro på. Da kan fantasy i film, bøker eller tegneserier hjelpe dem. Der kan man leve seg inn i handlingen som skjer i filmen, boka eller tegneserien. Vis man lever seg inn i fortellingen til en film, bok eller tegneserie så kan man skape sitt eget "univers" som gjør at man blir lykkelig og vis man da kanskje har problemer i den virkelige verden så kanskje dette hjelper mot problemene man da kanskje har.
søndag 2. januar 2011
Oppgave 5: Teksttolkning
Oppgave 5
Teksttolkning av ”Guds lille himmel”
Diktet hører hjemme i Kristendommen siden det handler om Gud og Guds himmel. Diktet ”Guds lille himmel” ble skrevet av George Johannesen som ble født 22. februar 1931 i Bergen.
Det er 4 vers i diktet som alle består av 6 linjer. Det er en rød trå som går gjennom diktet siden andre, fjerde og sjette linje i hvert vers rimer. Noe som gjør at diktet får en fin flyt når man leser det. I diktet kan man lese at det er en velvask som kan vaske sjeler så de blir kvitt urenheten og uetiske gjerninger som den personen har gjort. Når man ser på diktet så ser jo man med en gang at dette handler om Gud, men det handler også om mennesker. Dette er ett dikt som mennesker i alle aldre kan forstå, det eneste forskjellen er at man tolker det annerledes. Barn kan tro at når man kommer til himmelen så blir man vasket for og bli kvitt urenhetene, men når man blir litt eldre så skjønner man at det de vil fram med dette diktet er at når man kommer til himmelen så får alle en tilgivelse av Gud, men man kan velge selv om man vil ta den imot. Tar man imot tilgivelsen ifra Gud blir man ”vasket” ren av alle synder som man har gjort i livet. Velger man og ikke å ta imot tilgivelsen ifra Gud så tar han fortsatt vare på deg. Dette er da noen han symboliserer med at man henger dem ifra en stjerne på en snor.
Teksttolkning av ”Guds lille himmel”
Diktet hører hjemme i Kristendommen siden det handler om Gud og Guds himmel. Diktet ”Guds lille himmel” ble skrevet av George Johannesen som ble født 22. februar 1931 i Bergen.
Det er 4 vers i diktet som alle består av 6 linjer. Det er en rød trå som går gjennom diktet siden andre, fjerde og sjette linje i hvert vers rimer. Noe som gjør at diktet får en fin flyt når man leser det. I diktet kan man lese at det er en velvask som kan vaske sjeler så de blir kvitt urenheten og uetiske gjerninger som den personen har gjort. Når man ser på diktet så ser jo man med en gang at dette handler om Gud, men det handler også om mennesker. Dette er ett dikt som mennesker i alle aldre kan forstå, det eneste forskjellen er at man tolker det annerledes. Barn kan tro at når man kommer til himmelen så blir man vasket for og bli kvitt urenhetene, men når man blir litt eldre så skjønner man at det de vil fram med dette diktet er at når man kommer til himmelen så får alle en tilgivelse av Gud, men man kan velge selv om man vil ta den imot. Tar man imot tilgivelsen ifra Gud blir man ”vasket” ren av alle synder som man har gjort i livet. Velger man og ikke å ta imot tilgivelsen ifra Gud så tar han fortsatt vare på deg. Dette er da noen han symboliserer med at man henger dem ifra en stjerne på en snor.
Oppgave 4: Bildetolkning
Man vet ikke når bildet ble malt eller hvem som malte det, det eneste jeg kan med sikkerhet si er at det ikke er veldig gammelt siden Jesus holder en automat rifle.
Det første man ser når man ser på bildet er Jesus som bærere på automat riflen akkurat som da han bærer korset, så han er nok på vei til korsfestelsen. Man kan også se at han har en tornekrans rundt hodet og går barbeint som gjør det enda klarere at han er på vei til korsfestelsen sin. Hele bildet er malt i lyse farger som gjør at det svarte geværet skiller seg ut på bildet. I bakgrunnen ser man også romerske soldater, Maria og kanskje noen av disiplene som fulgte Jesus på sin vandring. Det kommer også ett lys ifra himmelen som lyser opp Jesus som kanskje skal gi ett budskap om at Gud våker over han mens han går for og ofre seg for menneskenes skyld.
Budskapet som jeg tror maleren vil få fram i dette bildet er at vi er kommet over på en vei som er motsatt av den veien Jesus ville at menneskene skulle følge. Jesus mente at menneskene ikke skulle bruke vold til å løse konflikter men man skulle løse de på fredfulle måter. Så grunnen til at maleren plasserte ett gevær på skulderen til Jesus og ikke er korset fordi han vil at vi skal se at vi må løse konflikter på en fredelig måte og ikke med våpen og bomber som vi som oftest gjør i verden i dag.
Oppgave 3: Filosofi
OPPGAVE 3:
"Sammenlign synet på kjønn og kjønnsroller hos tre av filosofene i kapittel 16."
Platons, Simone de Beauvoir og Mahatma Gandhis syn på kjønn og kjønnsroller.
Platon sitt samfunnssyn gikk ut på at man skulle ha en idealstat, hvor menneskene var inndelt i tre klasser: 1: arbeiderne hører til på det laveste trinnet. De skal sørge for det materielle grunnlaget for livet i samfunnet, og deres oppgaver svarer til den laveste av de tre delene i sjelen, begjæret. 2: Krigerne svarer til brystet, viljen og motet. Deres oppgave er å forsvare samfunnet mot ytre fiender. 3: Filosofene er de som bruker fornuften og har kunnskaper. Det er de som vet hvordan samfunnet skal styres og derfor må de utgjøre lederskapet i samfunnet. Platons syn på kjønn og kjønnsroller er at kvinner også kunne ha de samme høye stillingene som menn hadde på denne tiden. Han brydde seg ikke om at kroppene til menn og kvinner var forskjellige, for på innsiden så var de like. Platons syn på likestilling mellom menn og kvinner skapte en god del reaksjoner i samfunnet som han bodde i. På tiden han levde så var det vanelig at mennene bestemte.
Simone de Beauvoir er mest kjent for at hun utviklet sin eksistensialistiske filosofi i feministisk retning. Hun var spesielt opptatt av kvinners situasjon i samfunnet og mente at gjensideig anerkjennelse mellom autonome og frie personer, både i samfunnet generelt og i forholdet mellom kjønnene, bare er mulig hvis dette idealet er fundert på en grunnleggende juridisk, sosial og økonomisk likhet. Målet må være at kvinners og menns muligheter som aktører blir de samme i realitetenes verden, og ikke bare på papiret. I 1949 utga hun boken ”Det annet kjønn” som skapte en stor debatt på grunn av hennes skarpe kritikk av patriarkalske, mannsdominerte samfunnet. Simone mente at mannen hadde bestemt hvordan kvinner skal oppfattes. Simone argumenterte for at kvinner og menn skal være likestilte, selv om det finnes forskjeller mellom kjønnene. Det er både urettferdig og umoralsk å bruke kjønnsforskjellene til å utnytte kvinner. Den kanskje mest kjente setningen i boken er ”Man fødes ikke som kvinne, man blir det.”
Gandhi var en sterk talsmann for kvinners likestilling. Han var opptatt av at kvinner ikke bare hadde sin plass i hjemmet, men at de også måtte delta på lik linje med menn på alle områder i livet, også i samfunnet og i politikken. Mange kvinner hadde ledende roller i Gandhis bevegelse, og han la vekt på å opprette kvinnegrupper overalt i India. Ofte holdt han foredrag i slike grupper. Den første regjeringen i det uavhengige India hadde to kvinnelige ministere, ikke minst takket være Gandhis kvinnesyn. Mahatma Gandhi har ikke bare hatt stor innflytelse på moderne indisk tenkning. Han har også inspirert menneskerettighetsaktivister over hele verden i kampen mot urettferdighet og undertrykkelse.
Det Platon, Simone og Gandhi hadde til felles var at de alle mente at kvinner er like mye verdt som menn er, de kan også klare og gjøre jobben som en mann kan og derfor skal man ikke diskriminere kvinner.
"Sammenlign synet på kjønn og kjønnsroller hos tre av filosofene i kapittel 16."
Platons, Simone de Beauvoir og Mahatma Gandhis syn på kjønn og kjønnsroller.
Platon sitt samfunnssyn gikk ut på at man skulle ha en idealstat, hvor menneskene var inndelt i tre klasser: 1: arbeiderne hører til på det laveste trinnet. De skal sørge for det materielle grunnlaget for livet i samfunnet, og deres oppgaver svarer til den laveste av de tre delene i sjelen, begjæret. 2: Krigerne svarer til brystet, viljen og motet. Deres oppgave er å forsvare samfunnet mot ytre fiender. 3: Filosofene er de som bruker fornuften og har kunnskaper. Det er de som vet hvordan samfunnet skal styres og derfor må de utgjøre lederskapet i samfunnet. Platons syn på kjønn og kjønnsroller er at kvinner også kunne ha de samme høye stillingene som menn hadde på denne tiden. Han brydde seg ikke om at kroppene til menn og kvinner var forskjellige, for på innsiden så var de like. Platons syn på likestilling mellom menn og kvinner skapte en god del reaksjoner i samfunnet som han bodde i. På tiden han levde så var det vanelig at mennene bestemte.
Simone de Beauvoir er mest kjent for at hun utviklet sin eksistensialistiske filosofi i feministisk retning. Hun var spesielt opptatt av kvinners situasjon i samfunnet og mente at gjensideig anerkjennelse mellom autonome og frie personer, både i samfunnet generelt og i forholdet mellom kjønnene, bare er mulig hvis dette idealet er fundert på en grunnleggende juridisk, sosial og økonomisk likhet. Målet må være at kvinners og menns muligheter som aktører blir de samme i realitetenes verden, og ikke bare på papiret. I 1949 utga hun boken ”Det annet kjønn” som skapte en stor debatt på grunn av hennes skarpe kritikk av patriarkalske, mannsdominerte samfunnet. Simone mente at mannen hadde bestemt hvordan kvinner skal oppfattes. Simone argumenterte for at kvinner og menn skal være likestilte, selv om det finnes forskjeller mellom kjønnene. Det er både urettferdig og umoralsk å bruke kjønnsforskjellene til å utnytte kvinner. Den kanskje mest kjente setningen i boken er ”Man fødes ikke som kvinne, man blir det.”
Gandhi var en sterk talsmann for kvinners likestilling. Han var opptatt av at kvinner ikke bare hadde sin plass i hjemmet, men at de også måtte delta på lik linje med menn på alle områder i livet, også i samfunnet og i politikken. Mange kvinner hadde ledende roller i Gandhis bevegelse, og han la vekt på å opprette kvinnegrupper overalt i India. Ofte holdt han foredrag i slike grupper. Den første regjeringen i det uavhengige India hadde to kvinnelige ministere, ikke minst takket være Gandhis kvinnesyn. Mahatma Gandhi har ikke bare hatt stor innflytelse på moderne indisk tenkning. Han har også inspirert menneskerettighetsaktivister over hele verden i kampen mot urettferdighet og undertrykkelse.
Det Platon, Simone og Gandhi hadde til felles var at de alle mente at kvinner er like mye verdt som menn er, de kan også klare og gjøre jobben som en mann kan og derfor skal man ikke diskriminere kvinner.
Abonner på:
Innlegg (Atom)