Når man ser på filmer, tegneserier og bøker idag så finner vi fantasy overalt.
Ikke er film, tegneserier eller bøker en religion som man kan søke trøst hos, eller kan man?
I dagens moderne samfunn så er det sikkert flere mennesker som ikke tror på en religion, men de trenger fortsatt noe og tro på. Da kan fantasy i film, bøker eller tegneserier hjelpe dem. Der kan man leve seg inn i handlingen som skjer i filmen, boka eller tegneserien. Vis man lever seg inn i fortellingen til en film, bok eller tegneserie så kan man skape sitt eget "univers" som gjør at man blir lykkelig og vis man da kanskje har problemer i den virkelige verden så kanskje dette hjelper mot problemene man da kanskje har.
torsdag 20. januar 2011
søndag 2. januar 2011
Oppgave 5: Teksttolkning
Oppgave 5
Teksttolkning av ”Guds lille himmel”
Diktet hører hjemme i Kristendommen siden det handler om Gud og Guds himmel. Diktet ”Guds lille himmel” ble skrevet av George Johannesen som ble født 22. februar 1931 i Bergen.
Det er 4 vers i diktet som alle består av 6 linjer. Det er en rød trå som går gjennom diktet siden andre, fjerde og sjette linje i hvert vers rimer. Noe som gjør at diktet får en fin flyt når man leser det. I diktet kan man lese at det er en velvask som kan vaske sjeler så de blir kvitt urenheten og uetiske gjerninger som den personen har gjort. Når man ser på diktet så ser jo man med en gang at dette handler om Gud, men det handler også om mennesker. Dette er ett dikt som mennesker i alle aldre kan forstå, det eneste forskjellen er at man tolker det annerledes. Barn kan tro at når man kommer til himmelen så blir man vasket for og bli kvitt urenhetene, men når man blir litt eldre så skjønner man at det de vil fram med dette diktet er at når man kommer til himmelen så får alle en tilgivelse av Gud, men man kan velge selv om man vil ta den imot. Tar man imot tilgivelsen ifra Gud blir man ”vasket” ren av alle synder som man har gjort i livet. Velger man og ikke å ta imot tilgivelsen ifra Gud så tar han fortsatt vare på deg. Dette er da noen han symboliserer med at man henger dem ifra en stjerne på en snor.
Teksttolkning av ”Guds lille himmel”
Diktet hører hjemme i Kristendommen siden det handler om Gud og Guds himmel. Diktet ”Guds lille himmel” ble skrevet av George Johannesen som ble født 22. februar 1931 i Bergen.
Det er 4 vers i diktet som alle består av 6 linjer. Det er en rød trå som går gjennom diktet siden andre, fjerde og sjette linje i hvert vers rimer. Noe som gjør at diktet får en fin flyt når man leser det. I diktet kan man lese at det er en velvask som kan vaske sjeler så de blir kvitt urenheten og uetiske gjerninger som den personen har gjort. Når man ser på diktet så ser jo man med en gang at dette handler om Gud, men det handler også om mennesker. Dette er ett dikt som mennesker i alle aldre kan forstå, det eneste forskjellen er at man tolker det annerledes. Barn kan tro at når man kommer til himmelen så blir man vasket for og bli kvitt urenhetene, men når man blir litt eldre så skjønner man at det de vil fram med dette diktet er at når man kommer til himmelen så får alle en tilgivelse av Gud, men man kan velge selv om man vil ta den imot. Tar man imot tilgivelsen ifra Gud blir man ”vasket” ren av alle synder som man har gjort i livet. Velger man og ikke å ta imot tilgivelsen ifra Gud så tar han fortsatt vare på deg. Dette er da noen han symboliserer med at man henger dem ifra en stjerne på en snor.
Oppgave 4: Bildetolkning
Man vet ikke når bildet ble malt eller hvem som malte det, det eneste jeg kan med sikkerhet si er at det ikke er veldig gammelt siden Jesus holder en automat rifle.
Det første man ser når man ser på bildet er Jesus som bærere på automat riflen akkurat som da han bærer korset, så han er nok på vei til korsfestelsen. Man kan også se at han har en tornekrans rundt hodet og går barbeint som gjør det enda klarere at han er på vei til korsfestelsen sin. Hele bildet er malt i lyse farger som gjør at det svarte geværet skiller seg ut på bildet. I bakgrunnen ser man også romerske soldater, Maria og kanskje noen av disiplene som fulgte Jesus på sin vandring. Det kommer også ett lys ifra himmelen som lyser opp Jesus som kanskje skal gi ett budskap om at Gud våker over han mens han går for og ofre seg for menneskenes skyld.
Budskapet som jeg tror maleren vil få fram i dette bildet er at vi er kommet over på en vei som er motsatt av den veien Jesus ville at menneskene skulle følge. Jesus mente at menneskene ikke skulle bruke vold til å løse konflikter men man skulle løse de på fredfulle måter. Så grunnen til at maleren plasserte ett gevær på skulderen til Jesus og ikke er korset fordi han vil at vi skal se at vi må løse konflikter på en fredelig måte og ikke med våpen og bomber som vi som oftest gjør i verden i dag.
Oppgave 3: Filosofi
OPPGAVE 3:
"Sammenlign synet på kjønn og kjønnsroller hos tre av filosofene i kapittel 16."
Platons, Simone de Beauvoir og Mahatma Gandhis syn på kjønn og kjønnsroller.
Platon sitt samfunnssyn gikk ut på at man skulle ha en idealstat, hvor menneskene var inndelt i tre klasser: 1: arbeiderne hører til på det laveste trinnet. De skal sørge for det materielle grunnlaget for livet i samfunnet, og deres oppgaver svarer til den laveste av de tre delene i sjelen, begjæret. 2: Krigerne svarer til brystet, viljen og motet. Deres oppgave er å forsvare samfunnet mot ytre fiender. 3: Filosofene er de som bruker fornuften og har kunnskaper. Det er de som vet hvordan samfunnet skal styres og derfor må de utgjøre lederskapet i samfunnet. Platons syn på kjønn og kjønnsroller er at kvinner også kunne ha de samme høye stillingene som menn hadde på denne tiden. Han brydde seg ikke om at kroppene til menn og kvinner var forskjellige, for på innsiden så var de like. Platons syn på likestilling mellom menn og kvinner skapte en god del reaksjoner i samfunnet som han bodde i. På tiden han levde så var det vanelig at mennene bestemte.
Simone de Beauvoir er mest kjent for at hun utviklet sin eksistensialistiske filosofi i feministisk retning. Hun var spesielt opptatt av kvinners situasjon i samfunnet og mente at gjensideig anerkjennelse mellom autonome og frie personer, både i samfunnet generelt og i forholdet mellom kjønnene, bare er mulig hvis dette idealet er fundert på en grunnleggende juridisk, sosial og økonomisk likhet. Målet må være at kvinners og menns muligheter som aktører blir de samme i realitetenes verden, og ikke bare på papiret. I 1949 utga hun boken ”Det annet kjønn” som skapte en stor debatt på grunn av hennes skarpe kritikk av patriarkalske, mannsdominerte samfunnet. Simone mente at mannen hadde bestemt hvordan kvinner skal oppfattes. Simone argumenterte for at kvinner og menn skal være likestilte, selv om det finnes forskjeller mellom kjønnene. Det er både urettferdig og umoralsk å bruke kjønnsforskjellene til å utnytte kvinner. Den kanskje mest kjente setningen i boken er ”Man fødes ikke som kvinne, man blir det.”
Gandhi var en sterk talsmann for kvinners likestilling. Han var opptatt av at kvinner ikke bare hadde sin plass i hjemmet, men at de også måtte delta på lik linje med menn på alle områder i livet, også i samfunnet og i politikken. Mange kvinner hadde ledende roller i Gandhis bevegelse, og han la vekt på å opprette kvinnegrupper overalt i India. Ofte holdt han foredrag i slike grupper. Den første regjeringen i det uavhengige India hadde to kvinnelige ministere, ikke minst takket være Gandhis kvinnesyn. Mahatma Gandhi har ikke bare hatt stor innflytelse på moderne indisk tenkning. Han har også inspirert menneskerettighetsaktivister over hele verden i kampen mot urettferdighet og undertrykkelse.
Det Platon, Simone og Gandhi hadde til felles var at de alle mente at kvinner er like mye verdt som menn er, de kan også klare og gjøre jobben som en mann kan og derfor skal man ikke diskriminere kvinner.
"Sammenlign synet på kjønn og kjønnsroller hos tre av filosofene i kapittel 16."
Platons, Simone de Beauvoir og Mahatma Gandhis syn på kjønn og kjønnsroller.
Platon sitt samfunnssyn gikk ut på at man skulle ha en idealstat, hvor menneskene var inndelt i tre klasser: 1: arbeiderne hører til på det laveste trinnet. De skal sørge for det materielle grunnlaget for livet i samfunnet, og deres oppgaver svarer til den laveste av de tre delene i sjelen, begjæret. 2: Krigerne svarer til brystet, viljen og motet. Deres oppgave er å forsvare samfunnet mot ytre fiender. 3: Filosofene er de som bruker fornuften og har kunnskaper. Det er de som vet hvordan samfunnet skal styres og derfor må de utgjøre lederskapet i samfunnet. Platons syn på kjønn og kjønnsroller er at kvinner også kunne ha de samme høye stillingene som menn hadde på denne tiden. Han brydde seg ikke om at kroppene til menn og kvinner var forskjellige, for på innsiden så var de like. Platons syn på likestilling mellom menn og kvinner skapte en god del reaksjoner i samfunnet som han bodde i. På tiden han levde så var det vanelig at mennene bestemte.
Simone de Beauvoir er mest kjent for at hun utviklet sin eksistensialistiske filosofi i feministisk retning. Hun var spesielt opptatt av kvinners situasjon i samfunnet og mente at gjensideig anerkjennelse mellom autonome og frie personer, både i samfunnet generelt og i forholdet mellom kjønnene, bare er mulig hvis dette idealet er fundert på en grunnleggende juridisk, sosial og økonomisk likhet. Målet må være at kvinners og menns muligheter som aktører blir de samme i realitetenes verden, og ikke bare på papiret. I 1949 utga hun boken ”Det annet kjønn” som skapte en stor debatt på grunn av hennes skarpe kritikk av patriarkalske, mannsdominerte samfunnet. Simone mente at mannen hadde bestemt hvordan kvinner skal oppfattes. Simone argumenterte for at kvinner og menn skal være likestilte, selv om det finnes forskjeller mellom kjønnene. Det er både urettferdig og umoralsk å bruke kjønnsforskjellene til å utnytte kvinner. Den kanskje mest kjente setningen i boken er ”Man fødes ikke som kvinne, man blir det.”
Gandhi var en sterk talsmann for kvinners likestilling. Han var opptatt av at kvinner ikke bare hadde sin plass i hjemmet, men at de også måtte delta på lik linje med menn på alle områder i livet, også i samfunnet og i politikken. Mange kvinner hadde ledende roller i Gandhis bevegelse, og han la vekt på å opprette kvinnegrupper overalt i India. Ofte holdt han foredrag i slike grupper. Den første regjeringen i det uavhengige India hadde to kvinnelige ministere, ikke minst takket være Gandhis kvinnesyn. Mahatma Gandhi har ikke bare hatt stor innflytelse på moderne indisk tenkning. Han har også inspirert menneskerettighetsaktivister over hele verden i kampen mot urettferdighet og undertrykkelse.
Det Platon, Simone og Gandhi hadde til felles var at de alle mente at kvinner er like mye verdt som menn er, de kan også klare og gjøre jobben som en mann kan og derfor skal man ikke diskriminere kvinner.
Abonner på:
Innlegg (Atom)